Norgespris eller Norgesplaster?

En prisgaranti på strøm gir forbrukerne en etterlengtet sikring mot evige strømprissjokk. Det er bra. Men navnet Norgespris bedrar.

Av Jan R. Steinholt

Forslaget til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger er nå på høring.

Det som energiministerne fra Ap i mer enn tre år mente var helt umulig, ble plutselig mulig over natta. Utspillet fra Arbeiderpartiet ble lagt på bordet nesten i samme øyeblikk som Senterpartiet brøyt ut av regjering –  i protest mot at Ap vil innføre enda flere og strammere EU-regler på energiområdet.

Navnet er besnærende – og villedende. Forslaget rører ikke ved problemets kjerne, et dysfunksjonelt europeisk strømmarked norske politikere har underkastet land og folk.

Prisgaranti med forbehold

De fleste har fått med seg at forslaget innebærer en form for prisgaranti på 40 øre/kWh, dvs. 50 øre inkludert moms. Den «innestengte» strømmen i nord koster sjelden over 40 øre, og da spiller det mindre rolle at de nordligste fylkene slipper moms.

Dagens strømstøtteordning slår ikke inn før strømmen koster 93 øre inkludert moms. Når spotprisen er høyere, må du betale 90 prosent av det overskytende i tillegg. For husstander i Sør-Norge vil en Norgespris derfor være attraktiv.

Valgfrie valgløfter

Tanken er at loven skal begynne å gjelde fra 1. oktober, det vil si etter høstens stortingsvalg. Fra 2026 skal satsene bestemmes i forbindelse med neste års statsbudsjett. Loven kan med andre ord bli omgjort hvis det blir et regjeringsskifte og nytt stortingsflertall.

Norgespris skal være et valgfritt alternativ til dagens strømstønadsordning. Den som ikke tegner egen avtale vil dermed fortsatt få strømstøtte etter gjeldende regler. Strømstønaden omfatter ikke fritidsbolig, så for den som har hytte er valget enkelt. Sannsynligvis vil en Norgespris på 50 øre  inkl. mva. lønne seg for en vanlig husstand i Sør-Norge også – men i teorien kan du tape mye penger hvis prisene på kraftbørsen holder seg lave over lengre tid. Norgesprisen er ingen makspris. Du betaler 50 øre uansett om det blåser så heftig på kontinentet at strømmen koster 5 øre i kortere perioder.

Koster fremdeles mer enn ei krone

Staten betalte ut 16,4 milliarder kroner i strømstøtte i 2023 og har budsjettert med 4,8 milliarder i innebærende år. Norgesprisen innebærer trolig et langt høyere subsidiebeløp.

I høringsdokumentet blir det presisert at Norgespris ikke er en fastprisavtale i sluttbrukermarkedet, men en statlig finansiert ordning. Nettleie, avgifter, moms og påslag fra kraftleverandøren kommer i tillegg til satsen på 40 ø/kWh. Sluttbrukerprisen for en husholdning i Sør-Norge vil dermed tilsvare et sted mellom 1,1 til 1,2 kroner/kWh, anslår Energidepartementet (ED).

Det kommer også et forbrukstak som ED foreslår skal ligge mellom 3000 og 5000 kWh i måneden. For fritidsboliger vil taket ligge mellom 500 og 1500 kWh. Full spotpris skal gjelde for alt strømforbruk utover dette «taket».

RME er administrator

Praktisering av ordninga skal skje i regi av nettselskapene under løpende overvåking av Reguleringsmyndigheten for Energi (RME). RME er håndlanger for energibyrået ACER i Norge, og er helt fristilt fra NVE og politiske myndigheter. RME påser at EU-reglene styrer alt som skjer med kraftomsetning i Norge, og blir om nødvendig diktert av ACER med EØS-politiet ESA som mellommann.

Nettselskapene står ansvarlig for å betale skyldig beløp til RME dersom spotprisen har vært

lavere enn Norgesprisen i den gjeldende måneden. Dette medfører en viss økonomisk risiko for

nettselskapene som avtalepart på vegne av staten. RME og den like uavhengige Energiklagenemnda er klageinstanser.

EØS-garderinger

Ordninga er i prinsippet uavhengig av tjenester knyttet til produksjon, distribusjon og salg. Departementet mener derfor at forslaget snor seg rundt regelverket i tredje energimarkedspakke og EØS-avtalen, ettersom forslaget ikke omfatter næringsvirksomhet og ikke griper inn i prissettinga på kraftmarkedet.

Det er det langt ifra sikkert at RME eller ESA vil være enig i dette hvis et strømsalgselskap klager på at lik pris gjør det uinteressant for forbrukere å bytte strømleverandør og derved undergraver «konkurransen» i sluttbrukermarkedet.

Eller som det heter i EUs nyeste forslag til revisjon av elmarkedsdirektivet, elmarkedsforordningen, fornybardirektivet m.m.:

«Medlemsstatene skal sikre at like konkurransevilkår og konkurranse mellom de forskjellige leverandører ikke påvirkes av omfordelingen av inntekter til sluttbrukerne.» (Fortalen, punkt 34.)

Departementet forsikrer om at innføringen av Norgespris vil ikke være i strid med statsstøttereglene i EØS-avtalen artikkel 61 siden ordninga ikke griper inn i kraftmarkedet eller sluttbrukerprisene.

Med dette bekrefter regjeringa at det ikke er Norge og norske myndigheter som bestemmer prisen, men EØS-avtalen og energiregelverket til EU.

«Norge» bestemmer ikke prisen

Vår konklusjon er at Norgesprisen egentlig er et Norgesplaster.

«Norge» kan som vist ikke fastsette strømprisen, men bare bestemme i hvilken grad staten skal bruke skatteinntekter til å subsidiere kraftprodusenter og strømleverandører. Staten garanterer i realiteten at disse markedsaktørene ikke skal tape et rødt øre i forhold til en spotpris som hopper like uforutsigbart som påskeharen.

Norgespris er i realiteten en rabatt betalt av fellesskapet for et samfunnsgode overlatt til grådige produsenter og distributører. Det er disse markedsaktørene staten i realiteten betaler rabatten til, og ikke til vanlige forbrukere.