Fornybardirektivet gruser naturvernet

Stem på naturen – stopp Fornybardirektivet!

Av Siri Nicolaisen – sist oppdatert: 18. april 2025

Folket vil ikke ha vindkraft!

Regjeringen vil innføre tre av EU-direktivene i energimarkedspakke 4. Fornybardirektivet fra 2018 er utdatert i EU og energiminister Aasland forventer at Norge med tiden kommer til å innføre den siste versjonen av direktivet, den som gjelder for energiunionen nå.

Da den siste versjonen av Fornybardirektivet var på høring i fjor vinter kom det inn over 7 500 høringsinnspill. Så å si alle innspillene var negative til direktivet som mange mener vil svekke hensyn til lokaldemokrati og naturvern i arealplanleggingen. De siste årene er mange vindkraftprosjekter blitt avvist på grunn av lokal motstand. Folk har sett med fortvilelse på hvordan vindkraftverkene raserer naturen og forvandler urørte landskap til svære industriområder. Motstanden mot vindkraft har økt og nå er flertallet i befolkningen imot vindkraft på land.

Fornybardirektivet

Målet med Fornybardirektivet er å sette fart på utbyggingen av fornybar kraft ved å gjøre det enklere og raskere å få konsesjon. Dette vil føre til flere arealinngrep som gir økte naturtap, tap av naturverdier og rødliste-arter. Fornybardirektivet stiller nye krav om effektivisering av tillatelsesprosesser for fornybar kraftproduksjon. De korte tidsfristene på maksimalt 2-3 år vil gjøre det vanskelig å ivareta en forsvarlig saksbehandling og oppfylle krav til konsekvensutredninger og medvirkning. Enklere krav til miljøutredninger betyr at hensyn til miljø og natur settes til side.  

Vindkraftindustri er krise for naturen

NRK-serien «Norge i rødt hvitt og grått» fra 2024 dokumenterte hvordan naturen bygges ned, bit for bit. Det har satt naturkrisa på agendaen. Menneskeskapte arealendringer og nedbygging av natur er den største trusselen mot arter og naturmangfold, lokalt og globalt. Tall fra Miljødirektoratet viser at på 5 år, i perioden 2018-2022, har inngrepsfri natur blitt redusert med omtrent 830 kvadratkilometer. Det tilsvarer 116 500 fotballbaner. 

Vindkraft er svært arealkrevende og utbygging i vindutsatte kystområder, i ville heier og fjell har ødelagt store områder med urørt natur og villmark i Norge. Kraftutbygging har stått for 55-60% av nedbyggingen av inngrepsfri natur. Over 90% av vindkraftverkene er bygd i områder med viktige naturverdier. Vindkraftverk som anlegges i fjellområder skaper store og irreversible naturinngrep. For å frakte de lange rotorbladene må det anlegges brede veier og standplasser ved hver turbin. Det fører til store skjæringer i landskapet, der fjelltoppene sprenges i fillebiter.  

Planområdene til vindkraftverkene øker i omfang. For øyeblikket ligger noen omfangsrike vindkraftverk til konsesjonsbehandling hos NVE, blant annet Oksefjorden vindkraftverk på 115 km² og Bjørnvikstuva vindkraftverk på 100 km² som begge ligger i Lebesby og Gamvik i Finnmark. Hattfjelldal-1 123 km², Hattfjelldal-2 61 km² og Hattfjelldal-3 89.8 km² i Nordland vil fremstå som ett stort anlegg på til sammen 275 km².  

Handlingslammelse overfor naturinngrep

I september la Klima- og miljødepartementet fram stortingsmeldingen Norsk handlingsplan for naturmangfold. Planen skal følge opp Montrealavtalen for vern av naturmangfold (Naturavtalen) som Norge var med på å vedta i 2022.

For naturvernere er skuffelsen stor over at Naturmeldingen ikke inneholder et eneste konkret tiltak for å bevare natur og naturmangfold. Handlingsplanen har som mål å begrense nedbygging av naturarealer, men har ingen verktøy for å følge det opp. Handlingsplanen kunne foreslått nasjonale virkemidler i arealplanleggingen, med krav om «arealnøytrale» kommuner og forbud mot nedbygging av verdifull natur som for eksempel myr, gammelskog og våtmark – men gjør ikke det. Resultatet er at nedbyggingen av natur vil fortsette, bit-for-bit.  

Fornybardirektivet har en juridisk bestemmelse som sier at utbygging av fornybar kraft skal vurderes som en prioritert samfunnsinteresse. Dette legger sterke føringer for arealforvaltningen og vurderinger om hvilke arealhensyn som skal gis mest vekt – og det kan gå på bekostning av hensynet til naturvernet.  

I Handlingsplanen står det at: «Norge vil arbeide for å redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030, og begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050». Men det slås samtidig fast at det målet ikke skal «redusere muligheten for utbygging av samfunnsnyttig fornybar kraftproduksjon og kraftledninger» og det gis unntak for prioriterte utbyggingsformål – herunder fornybar kraftproduksjon og kraftledninger.  

EUs energipolitikk er feilslått i Norge

Med Fornybardirektivet innføres det sterke virkemidler for å bygge ut mest mulig fornybar kraft. Energidepartementet, NHO og interesseorganisasjonen for vindkraftselskap, Fornybar Norge er blant de som mener at det er behov for å bygge ut 60 terrawattimer fornybar kraft innen 2030. en så kraftig økning av energiproduksjonen virker urimelig for et land som har et stort kraftoverskudd og en høy andel fornybar kraft. En energistormakt som Norge har ikke samme behov som EU for å bygge ut fornybar kraft.

En storstilt utbygging av fornybar kraft vil skje på bekostning av naturen. Her i landet har vi allerede ofret omkring to tredjedeler av våre store vassdrag da vi bygde ut vår fornybare vannkraft. Det er paradoksalt dersom vi skal ofre våre siste store natur- og villmarksområder – for å redde miljøet!  

Vi kan ikke bygge oss ut av klimakrisa ved å øke energi- og arealforbruket. Dette vil eskalere den pågående naturkrisa. Naturområder i hele landet og spesielt i fraflyttingstrua og fattige kommuner blir fritt vilt. Det er lite bærekraftig i det lange løp. 

En selvstendig energipolitikk og en mer helhetlig tilnærming til både klima- og naturkrisen er på sin plass. Det finnes mange grep for å få til en reell grønn omstilling – det klarer vi best om vi står utenfor EUs energiunion. Å knytte seg tettere til EUs energiunion gjennom å innføre hele eller deler av EUs fjerde energimarkedspakke er en garanti for ustabil og dyr energi, ødelagt natur og en industri i fritt fall.

Stem på naturen – stopp Fornybardirektivet!