Hvorfor har vi ikke kontroll på krafta?
Norge er bygd på kontroll på krafta
I 1906 vedtok framsynte politikere konsesjonslovene. Norske og utenlandske bedrifter fikk låne fossefall og vassdrag, men etter 60 år falt de vederlagsfritt tilbake til staten. Etter krigen fortsatte industrialiseringa med nye konsesjoner med 20 års varighet og stortingsbestemte kraftkontrakter for kraftintensiv industri. Slik gjenreiste vi vår industri.
Norge er et kaldt land der oppvarming er bygd på strøm
En norsk gjennomsnittlig husholdning bruker dobbelt så mye strøm som en svensk og fire ganger så mye som en dansk. Fordi vi bor i et kaldt land, men først og fremst fordi oppvarming i EUs byer er gjennom fjernvarme. Derfor er vår familieøkonomi mye mer avhengig av lave strømpriser.
Norge er fornybarlandet
I Norge er 75,8% av energien fornybar. 95% av dette er vannkraft. I EU er fornybarandelen 22%. Norge har 50% av all magasinkapasitet i Europa. Vi har kraftoverskudd, gjennomsnittlig 15 milliarder kilowattimer årlig. Det var likevel fornuftig å bygge overførselslinjer til Sverige allerede fra 60-tallet. Våre fossefall og magasiner passet sammen med svenskenes elvekraft og kjernekraft. Men ingen av de undersjøiske kablene til Danmark, Nederland, Tyskland og England er nødvendig for vår forsyningssikkerhet. Tvert imot så gjør de systemet ustabilt.
Strøm er ingen vare, det er infrastruktur
I 1991 ble energiloven endret slik at strøm ble en vare. Så lenge vi kun hadde et nordisk marked med overskudd på strøm, så var strømprisen til å leve med. Men for hver kabel som ble bygd over til kontinentet smittet EUs høye strømpris over.
EØS-avtalen
I EØS-avtalen er det fri flyt av alle varer. Så lenge strøm er en vare er det ikke mulig å strupe eksporten for å holde prisene nede. Statsstøtte er også ulovlig. I 1999 måtte derfor Stortinget oppheve de stortingsbestemte kraftkontraktene. Tre smelteverk ble lagt ned etter hvert som kraftkontraktene opphørte. Langsiktig trygghet for arbeidsplasser og lokalsamfunn var borte.
EUs energiunion
Vi fikk EUs første, andre og tredje energipakke. Kontrollen over utenlandskablene ble flyttet til EU gjennom ACER. Vi ble bundet til et strømsystem der det er prisen på den siste kilowattimen som bestemmer strømprisen. Dette prinsippet, som EU tviholder på, betyr at strømprisen ikke vil gå ned, men opp.
EUs dysfunksjonelle energimarked
EU satser alt på en overgang til vind og solkraft. Men ingen land kan bygge sin energiforsyning på ustabil energi. Jo mer vind-og solkraft det bygges ut, jo mer balansekraft kreves og jo dyrere blir den. Det er gassprisen som bestemmer prisen i dag. Den skal fases ut og erstattes med hydrogen og batterier. Felles er at de koster det mangedoblede. Ja, vi får perioder med lav strømpris når det blåser og sola skinner for fullt, men i de andre og fleste timene i året vil de stige. Spesielt om vinteren, da Norge trenger mest krafttilgang.
Etter vår mening er dette i strid med energiloven: Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte.
Hva kan gjøres?
Definer strøm som infrastruktur
Det grunnleggende er at strøm ikke er en vare som dopapir, det er infrastrukturen som Norge er bygd på. I sitt notat til Eldring-utvalget (lenke) åpner professor Hjelmeng for at det kan være mulig å omdefinere strøm fra vare til infrastruktur uten å bryte med EØS-avtalen. Behandle strøm som vann og avløp. Etter selvkostprinsippet som også tar med kostnader for investeringer. Det er også fullt mulig å sikre seg mot strømsløsing ved å bruke elavgift på overforbruk.
Strupe eksport ved lav magasinfylling
Det er allerede i dag regler for magasinfylling. De bør utvides slik at det ikke leveres strøm fra magasinene til eksport når fylling er under gjennomsnittet for årstiden.
Tildele strøm etter samfunnsmessig nytte, forlate først til mølla-prinsippet
Stadig nye datasentre tapper Norge for vårt kraftoverskudd og vil presse prisene enda mer i været. Kraftbransjen ser ut til å lykkes med å få opp strømprisene også i Nord-Norge og Midt-Norge. I Midt-Norge ved å elektrifisere oljefeltene Njord og Draugen og nå ved planer om ytterligere fem oljefelt. I Nord-Norge og spesielt Finnmark ved elektrifisering av Melkøya. Det er ganske opplagt at dersom karbonfangst og lagring skal ha ei framtid, så må det iallfall gjennomføres på oljefelt. Det kan skape en industri mens elektrifisering ved hjelp av vindkraft fra land er avindustrialisering.
Reforhandle utenlandskablene
I avtalen om de to utenlandskablene er det tatt forbehold om å endre konsesjonsbetingelsen og det er 12 måneders oppsigelsesfrist. Alle innrømmer nå at de undervurderte virkningen for strømprisene i Norge. Det er grunnlag for å forhandle kablene fra å være rene eksportkabler til å være kabler for utveksling av strøm til gjensidig nytte.
Nei til å erstatte Danmarkskablene, Skagerrak 1 og 2
De nærmer seg nå sin levealder. Arbeiderpartiet åpner nå for å ikke fornye kablene, men ber likevel Statnett fortsette prosessen. Men det er helt unødvendig når det med AP er et flertall på Stortinget for å si nei. En ny kabel vil trolig ha nesten tre ganger større kapasitet enn dagens på til sammen 500 MW. Danmark bygger nye utenlandskabler slik at både dagens kabler og nye vil være transittkabler til andre land. Skagerak 4 ble faktisk bygd nettopp for å erstatte de to nesten utrangerte kablene. Det er ingen grunn til å vente med å si et absolutt nei.
Ofres norsk industri og arvesølv på EUs alter?
Vår prosessindustri overlever på frikvoter for CO2-utslipp og CO2-kompensasjon på om lag 25 øre/kWh. Men fram til 2035 skal frikvotene fases ut og CO»-kompensasjonen er bare fredet til 2030. Tidligere var kraftkontraktene på 15 til 30 år, nå er de fra 3 til 7 år.
Regjeringens plan er å bli med i EUs karbontoll der utenlandske konkurrenter må betale forskjellen på EUs CO2-avgift og deres egne CO2-avgifter. Da låses industrien til et fallende EU-marked og er ute av stand til å konkurrere i andre marked. I tillegg er ordningen med karbonskatt full av hull.
EUs fjerde energimarkedspakke og fornybardirektivet
I EUs tettbefolkede land møter vindkraftutbyggingen større og større motstand. Derfor skjerper EU sin lovgivning. Vindkraftskal kjøres igjennom på kortes mulig tid. Her i Norge skal Stortinget i vår vedtatt at behandlingstida skal ned fra gjennomsnittlig 5,5 år til 2 år. Men regjeringen har varslet at de vil følge opp med den nyeste versjonen som allerede er innført i EU der det skal etableres hurtigområder på maks ett år. Lokaldemokrati, konsekvensvurderinger og mulighet for å organisere lokal motstand ofres.
Bygningsenergidirektivet
I vår skal det vedtas at alle våre bygninger skal være energinøytrale innen 2050. Regjeringen varsler at de også vil innføre den nyeste versjonen som setter klare og raske tidsfrister. Huseiernes landsforening har beregnet at det kan koste norske huseiere summer fra en halv million til halvannen million. I EU som i Norge er nesten 40% av energiforbruket fra bygninger. Men forskjellen er at i EU kommer 40% av klimautslipp fra bygninger, i Norge 2% siden vi bruker strøm. Et nytt bevis på at EU-direktiv ikke passer fornybarlandet Norge.
De fem gjenstående direktivene og forordningene
Regjeringen innrømmer at de er problematiske og derfor vil utsette innføringen. Men de nekter å legge ned veto. Det betyr at de vil stemme for innføringen dersom det blir en høyreregjering som fremmer forslaget i neste periode. Heller ikke Fremskrittspartiet, som også er imot fjerde energimarkedspakke, vil garantere et veto.
I fjerde energipakke kreves det at minst 70% av kapasiteten i utenlandskablene skal stilles til rådighet for eksport. EUs energibyrå Acer får ikke bare makt over utenlandskablene, men også over flaskehalsinntektene innenlands, det vil si de inntektene Statnett får når strøm selges fra et prisområde til et annet. Presset på nye utenlandskabler, spesielt fra havvind, vil øke.